Den årlige kraftproduksjonen har de siste årene ligget på mellom 150 og 155 TWh. Av dette utgjør vannkraft rundt 135-140 TWh, mens vindkraft bidrar nå med omtrent 15 TWh. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) oppgir at normalproduksjonen er noe høyere, på 158 TWh.

Når vi trekker fra effekttap og forbruk til pumpekraft, som utgjør rundt 9 TWh, får vi en netto elektrisitetsproduksjon på i gjennomsnitt 147 TWh de siste 10 årene. Denne produksjonen har variert noe, fra 134 TWh på det laveste til 154 TWh på det høyeste i løpet av denne perioden.

Dette betyr at den årlige produksjonen av elektrisitet på 147 TWh i Norge er betydelig høyere enn den underliggende etterspørselen fra husholdninger og næringsliv på 80 TWh. Det indikerer at det underliggende forbruket i teorien kan nesten dobles uten at Norge trenger å bygge ut nevneverdig ny elektrisitetsproduksjon. Dette er en kraftsituasjon som er uten sidestykke i Europa. Påstandene om at Norge nærmer seg et underliggende kraftunderskudd fremstår derfor som noe unyanserte.

Vannkraft er en usedvanlig kostnadseffektiv metode for å produsere elektrisitet, med en produksjonskostnad på omtrent 12 øre per kWh. Denne lave kostnaden, kombinert med en marginalkostnad som er tilnærmet null, burde i utgangspunktet ha ført til at elektrisitetsprisene i Norge lå på et nivå rundt 10-15 øre per kWh.

Dette forutsetter imidlertid at kraftselskapene ikke hadde hatt en strategi for å selge «overskuddskraften» på rundt 70 TWh. Denne strategien innebærer i praksis eksport av strøm, enten i form av (1) produkter og tjenester fra kraftkrevende industri, eller (2) direkte eksport av elektrisitet via strømkabler til andre land.

Norge har valgt å satse på begge disse eksportmetodene, og dette er et temaer vi vil utforske nærmere i de neste utgavene av denne føljetongen – «stay tuned»!

Men hvordan har det underliggende markedet utviklet seg? Gitt den svake utviklingen av nesten samtlige aksjer innen fornybar energi, skulle man tro at verden har sluttet å investere i å bygge ut fornybar energi generelt og solenergi spesielt.  

Men solenergi har vist en eksplosiv utvikling der 2023 ble nok et rekordår i utbygging av fornybar energi generelt og spesielt innen solenergi. Bloomberg New Energy Finance (BNEF) estimerer nå at det ble bygget ut nesten 450GW med solenergi, en vekst på 77% fra 2022. Og det tross at 2022 også var et rekordår med 35% vekst.