Et av de viktigste tiltakene i EU Green Deal som ble vedtatt i sommer er ambisjonen om å innføre karbongrenseskatt, en toll på produsenter utenfor EU hvis de har større utslipp enn sine europeiske konkurrenter, allerede i 2023. Vedtaket var med på å bidra til at prisen på CO2 utslipp i Europa doblet seg i sommer fra EUR 15 til 30/tonn, selv i en situasjon med mye ledig kapasitet i europeisk industri.

Siden EU selv setter antall kvoter som en monopolist kan de enkelt skru opp prisen på utslipp ved å redusere kvoter som tildeles gratis hvert år. Prisen må opp til minst EUR 50/tonn og helst til EUR 100/tonn for at EUs ambisjoner om signifikante kutt i CO2 utslipp skal kunne materialisere seg. Utfordringen har vært at hvis prisen på CO2 utslipp stiger for mye for raskt så ødelegges konkurransekraften til europeisk industri. Flere land i Europa, som UK, har allerede egne tilleggsavgifter som bringer CO2 utslippspris opp til EUR 40-50/tonn allerede i dag.

Demokratene i USA har også karbongrenseskatt i programmet sitt. Hvis EU kan forhandle frem en bilateral avtale for de mest energiintensive industriene med for eksempel USA vil andre land raskt følge etter siden det er bedre å beholde en CO2 skatt innad i eget land enn å betale det til store markeder som EU eller USA.

Bare den økte sannsynligheten for at det blir innført en slik grenseskatt har nok ført til en del diskusjoner på styrerommene i en del bedrifter i EU. Da kan det være lurt å ta en telefon til Aker Carbon Capture (ACC). Og tilfeldigvis så har ACC en rekke løsninger å tilby etter 10 talls år med forskning og utvikling til en kostnad på mange milliarder, hvor norske myndigheter har tatt mesteparten av regningen. Selskapet ble nettopp børsnotert og har en børsverdi på ca 2.5 milliard. Med forventet omsetning til neste år på mellom 0.5-1 milliard og andre grønne selskaper som prises til 10-25 ganger neste års omsetning så er det ikke så rart at interessen for aksjen er stor. EIA indikerer et årlig marked for karbonfangst på over 700 milliarder kroner i året i 2050 for å oppnå Paris-avtalemålene. For en aksjeforvalter er det også en måte å posisjonere seg for økte CO2 kvotepris i tiden fremover. Økt kvotepris vil gi flere ordre til ACC. Hvis karbongrenseskatt blir innført vil kundegrunnlaget til ACC økte betydelig utenfor EU også.

Et annet selskap som kan tjene på EU Green Deal er Aker Offshore Wind. Spesielt virker to prosjekter til havs utenfor Norge interessante for selskapet. Norge har som ambisjon å elektrifisere mye av olje- og gassproduksjonen de neste årene. Dette vil bli svært dyrt hvis det skal gjøres fra land, blant annet på grunn av behov for økt nettkapasitet. Man har også en risiko for at man må importere kull og gassfyrt kraft fra Europa for å dekke behovet til oljeselskapene. Det vil jo være en miljømessig katastrofe. Da kan det være mer attraktivt å sette opp flytende offshore vindparker nær plattformene.

Det fins ingen store flytende offshore vindparker i verden nå. Derfor vil de første som får det til høyst sannsynlig ende opp med svært lønnsomme prosjekter siden det er så viktig for myndighetene å tilrettelegge for det. Fravær av auksjoner for offshore vindlisensene gjør det ekstra interessant. Jeg tror slike prosjekter vil tilrettelegges så man kan vise til en lønnsomhet på minst 10% på totalkapitalen. Når et slikt kjempeanlegg står klart vil det reprises som grønt langsiktig infrastrukturprosjekt til 3-4% avkastning. Så i suksess scenariet vil man med de forutsetningene sitte igjen med 1.5-2 ganger investert kapital i gevinst når anlegget står klart. Aker Offshore Wind har identifisert 4 prosjekter med estimert 50 milliarder i estimerte investeringer. Med dagens aksjeprising på litt over 2 milliarder priser man fortsatt kun inn noen få prosenter av nåverdien i et suksess scenarie. Det kan hende dette er for høyt, men i dagens investeringsklima, med ekstrem grønn interesse og svært luftig prising av andre grønne aksjer, kan det tenkes at aksjen vil prise inn enda noen få prosenter for suksess scenariet i løpet av noen måneder. Da får du en ny dobling av aksjekursen.

Skrevet av Martin Mølsæter for Finansavisen august 2020