Hopp til innhold
Nyhet

Hvor lenge bør du eie en aksje?

19.10.20

«Hvor lenge eier du i snitt en aksje?» Dette spørsmålet kommer i mange ulike varianter og er blant de jeg får oftest. Det er et godt spørsmål som raskt kan lede frem til flere viktige deler av essensen i en investeringsfilosofi.

Det virker som det er en etablert sannhet at buy-and-hold er den overlegne strategien som blir lovpriset og nærmest glorifisert av veldig mange investorer. Høy omløpshastighet i porteføljen blir ofte forbundet med spekulasjon, store transaksjonskostnader, vinglete forvaltning eller dårlig grunnarbeid.

Jeg leste nylig en artikkel av forfatter og gründer av MicroCapClub, Ian Cassel som tok opp problemstillingen på en mer balansert måte. Han skriver blant annet at Peter Lynch (Magellan Fund) og Joel Greenblatt (Gotham Capital) hadde 300% omløpshastighet i sine tidlige år, og selv Warren Buffet lå i intervallet 50-100% sine første tre tiår.

Omløpshastighet gir et bilde på summen av rebalanseringer og hvor ofte selskaper blir byttet ut.

FIRST Veritas har omløpshastigheten vært 311% så langt i 2020. Med andre ord eier fondet en aksje i snitt i 117 dager (365/3.11).

Investeringsfilosofien til FIRST Veritas er å eie de 12-18 selskapene i Norden som til enhver tid har den beste kombinasjonen av høy kvalitet og lav risiko. Dette blir målt nøytralt og faktabasert på syv ulike parametere gjennom hardtastede regnskapstall tilbake til 2006 og ligger til grunn for selskapenes totalscore, og dermed også vekt i fondet. Kvaliteten varierer ikke så mye på kort sikt, men det gjør risikoen gjennom verdsettelsen

Tenk du går på butikken og ser skiltet: ”Langrennsski – Før kr 2.000 – Nå 2.400!” Et ganske dårlig tilbud. Om en aksje stiger fra 100 til 120, vil alt annet like, verdsettelsen og dermed risikoen gå opp, mens scoren og vekten gå ned. Si at FIRST Veritas hadde 5% av fondet investert i aksjen, men modellen sier at siden verdsettelsen og da risikoen har økt, vil scoren gå ned, og ny vekt skal være 4.5%. Men siden kursen har steget fra 100 til 120 har den faktiske vekten økt fra 5% til 6%. Da vil modellen fortelle meg at jeg må selge 25% av aksjene vi har for å redusere posisjonen fra 6% til 4.5%. Kanskje faller kursen tilbake, eller kanskje stiger den videre, det aner jeg ikke, men jeg vil ta noe gevinst fordi risikoen på 120 er høyere, og risiko ønsker jeg alltid å minimere. Med samme resonnement vil jeg snitte ned om kursen faller fra 100 til 80 (alt annet like).

Dette tankesettet er inspirert av Howard Marks og har omvendt karakteristika av indeksfond, stop-loss, eller en momentum-strategier.

Men betyr dette at vinnerne blir solgt for tidlig? Tilbake til investeringsfilosofien, som til enhver tid optimaliserer kombinasjonen av høy kvalitet og lav risiko. Om modellen sier vi skal selge aksjer i et selskap, så vil dette kun være fordi et annet er enda bedre. En investering veies altså alltid opp mot alternativene. NetEnt steg fra rundt 15 kr på bunn opp til over 70 kr når det kom bud på selskapet. Selskapet ble gradvis vektet ned på veien fordi risikoen steg med høyere kurs, men fortsatt var rundt 10% av fondets kapital investert i selskapet etter budet kom. Selv hadde jeg lyst til å sikre mye mer gevinst, mente modellen at det ikke var noen bedre alternativer, og som vanlig hadde den rett og jeg feil.

Siden filosofien til FIRST Veritas til tider krever mye handel, er det ekstra viktig å holde transaksjonskostnadene nede, men samtidig få god execution, dvs. best mulig kurs. Jeg gjør alle handler selv, nesten alle gjennom DMA (Direct Market Access). Dermed blir kurtasjen (transaksjonskostnaden) lav, samtidig som jeg har full kontroll på ordrene, utførelsen og kursen. Siden en økende grad av volumet blir handlet utenfor markedet, f.eks i Darkpools bruker jeg ulike algoritmer som gir meg tilgang til disse handelsplassene og dermed bidrar til bedre kurser.

En annen ting som er viktig for å få best mulig utførelse av filosofien, er at fondet ikke er for stort. Jo større volumer, jo vanskeligere er denne strategien å gjennomføre. Så langt er FIRST Veritas lite og lettbent som gir en fordel mot større fond.

Porteføljen endrer seg dermed ganske mye hele tiden og ser veldig annerledes ut nå enn f.eks ved starten på året. Under corona-utbruddet hjalp de voldsomme kursbevegelser til med å rebalansere porteføljen ned i selskaper som Axfood, Novo Nordisk og Orion som holdt seg godt, mens Betsson, NetEnt, Bouvet og Fortnox ble vektet opp. Jo mer urolige markeder, jo høyere omløpshastighet, og det er noe som typisk er bra for fondet. Tabellen under viser hvilke selskaper som har gått inn og ut, og i tillegg hvordan omløpshastigheten har utviklet seg gjennom 2020.

Selv om FIRST Veritas har høy omløpshastighet, er dette ikke drevet av spekulasjon og opportunisme, tvert imot faktisk, og filosofien har veldig langsiktig karakter.

Les mer om FIRST Veritas her.

Artikkel strevet av fondsforvalter Thomas Nielsen