EN
English
Nyhet, Tema

Høy risiko med lavbetaaksjer 

14.06.21

Høybetaaksjer er ofte overpriset, siden mange av dem blir sett på som «lottoaksjer». Nå er situasjonen snudd på hodet. Du skal heller være på vakt mot lavbetaaksjer.

Vi mennesker er ikke så glad i usikkerhet. Dermed krever vi høyere avkastning fra aksjer som svinger mer enn gjennomsnittet. Tilfeldige svingninger får man ikke betalt for. Hvis Yara har en fabrikk som plutselig begynner å brenne, så kaller vi det usystematisk risiko. Den kan man diversifisere bort ved å sette sammen en portefølje med 10—15 aksjer, slik at tilfeldige negative hendelser går opp i opp med tilfeldige positive hendelser. Systematiske svingninger får man derimot betalt for. Det kan være eksponering mot økonomiske konjunkturer, rente og oljepris for eksempel. I sum samler man disse faktorene sammen og ser hvordan aksjen svinger mot indeks over tid. Hvis aksjen svinger mer enn indeks sier vi i finansverdenen at den har en beta over 1. Noen aksjer har helt ekstrem høy beta. Disse selskapene har gjerne mye gjeld i tillegg til at aksjen er sterkt eksponert mot økonomiske opp- og nedturer. Norwegian var et eksempel på det før restruktureringen. Slike aksjer tiltrekker seg mye spekulativ kapital fra investorer som håper på å kunne bli rik i en fei. Jeg kaller det «lottoaksjer». Over tid blir disse kronisk overpriset og gir dermed underavkastning.

Fondsforvaltere som har en beta i porteføljen på for eksempel 1,2, men holder seg unna de ekstreme lottoaksjene, burde jo lett greie å slå indeks med 2% per år, hvis børsen stiger 10% hvert år. Men det er jo litt juks siden fondet slår indeks fordi porteføljen har høyere systematisk risiko enn børsen. Du trenger ikke utdannelse på Norges Handelshøyskole for å sette sammen en slik portefølje, og du skal heller ikke få klapp på skulderen fra innskyterne i fondet. Utfordringen er at hvis du gjorde det etter finanskrisen har du faktisk fått mye mindre avkastning enn børsen, mens aksjer som har svingt mindre enn børsen har knust markedet. ABG Sundal Collier har utarbeidet er graf som viser hvordan denne typen aksjer som nå utgjør mer enn 50% av børsen med en beta på kun 0,75 frikoblet seg fullstendig på prising fra resten av børsen etter finanskrisen. Lavere risiko har altså gitt høyere avkastning. Men det kan jo ikke fortsette sånn. Hvis verden var slik ville jo det å ha alle pengene sine i banken til null risiko gi høyest avkastning. Vi mennesker er ikke skrudd sammen slik.

Så hva er årsaken? I tillegg til lottoaksjeeffekten for enkelte høybetaaksjer skyldes det nok at i perioden etter finanskrisen har det vært katastrofal dårlig lønnsomhet i mange bransjer som naturlig har høy beta, slik som innenfor råvarer og banksektoren. De siste årene har vi også hatt mer enn to år med global resesjon i industrien, som også har høyere beta enn 1. I tillegg har ekstreme kjøp av statsobligasjoner fra sentralbankene presset lange renter ned til et kunstig lavt nivå. Vi har nå rundt -1% realrente i den vestlige verden. Den var på +4% før finanskrisen. Lavbetaaksjer i form av vekst eller stabile kvalitetsaksjer elsker fallende realrenter. De samme aksjeklassene trives også ekstra godt i en verden med svak økonomisk vekst, slik situasjonen har vært siden finanskrisen.

Det betyr at hvis du som investor begynner å bli høyderedd på prising av Oslo Børs og tror du tar ned risikoen ved å kjøpe lavbetaaksjer eller fond som historisk har svingt mye mindre enn børsen så kan du få deg en stygg overraskelse. Hvis aksjemarkedet til slutt knekker på grunn av at rentene må settes opp for mye så kan en portefølje bestående av lavbetaaksjer på historisk høy pris/bok, som har hatt glede av fallende renter i mange år, plutselig utvikle seg til å bli et mareritt

Jeg sover best om natten med å ha FIRST Generator og FIRST Global Focus full av høybetaaksjer som ikke har altfor mye gjeld, som for eksempel Elkem med P/E på 4x med dagens råvarepriser. Slike aksjene er fortsatt grisebillige, siden det tar tid for investorer og forvaltere til å venne seg til å se på denne type aksjer igjen, som mange kaller lavkvalitet og andre kaller verdiaksjer, etter mer enn 10 år med begredelig lønnsomhet og avkastning.

Skrevet av Martin Mølsæter for Finansavisen juni 2021.

Relaterte artikler