Den store fordelen til en småinvestor er fleksibiliteten og evnen til å kunne komme raskt ut og inn av illikvide aksjer. Hvis jeg som forvalter over 1 milliard skal inn i et illikvid selskap bør jeg kunne gå inn med minst 10 millioner. Da burde jeg helst kunne kjøpe eller selge for 10 millioner over maks 3 dager. I mindre selskaper vil det kunne flytte kursen kanskje 5% ved kjøp og 5-10% ved salg. Det må jeg ta det inn i beregningen når jeg vurderer oppsidepotensiale i aksjen. Hvis aksjemarkedet får en skikkelig knekk pleier kunder å bli nervøse og vil ta ut pengene sine. Da er likviditeten i illikvide aksjer knusktørr. Dermed må man legge inn et ekstra tillegg på 10%+. I sum ser man gjerne at illikvide selskaper prises til 30-35% rabatt mot de likvide aksjene. Som mikroaktør har jo ikke likviditet så mye å si siden det er lettere å kjøpe for 50-100000 kr enn 10 millioner kroner uten å forstyrre aksjekursen.

Etter innføring av strengere regelverk i finansnæringen har analysedekning blitt enda dårligere på små og mellomstore selskaper de siste årene. Og siden aksjene sjelden inkluderes i viktige indekser så får de ikke gleden av etterspørsel fra indeksfond.

Mange investorfellesskaper i Norge har den siste tiden hatt stor suksess i å ta tak i mindre selskaper uten særlig analysedekning. Siden de er mange nok får de til møter med ledelsen i selskapene. Med revolusjonen som har skjedd innenfor møter over internett burde de større investorplattformene med hundretusenvis av kunder kunne ta mer tak i dette og sette opp hyppige møter over nett med utvalgte, spennende selskaper. Det kan bli en vinn-vinn løsning både for selskap og småinvestorer og medføre bedre likviditet og prising av aksjen.

Her er noen eksempler på relativt uoppdagede og illikvide «grønne perler» som mine fond har tatt posisjoner i og som kommer på børs innen kort tid. Vi hadde tatt en mye større andel hvis aksjene hadde utsikter til å bli mer likvide.

Invipco er et «glemt» selskap i Nederland som skal på Oslo Børs i februar. Det er en konkurrent til Tomra og halve ledelsen kommer fra Tomra. Selskapet er nr 2 i USA og har spist seg inn i det svenske markedet på bekostning av Tomra. Børsverdi kun ca 600 mill NOK mot over 60 milliarder for Tomra. Kortsiktig trigger er EU sitt nye plastdirektiv som vil gjøre det mye dyrere å ikke resirkulere plastflasker de neste årene. Da blir det mange nye panteautomater som må bestilles.

Pryme ligner litt på Quantafuel, men ligger 12-18 måneder bak i løypa. Fordelen er at de er priset til en brøkdel av Quantafuel. Pryme har avtale med Shell på det oljebaserte produktet de skal produsere og har en avtale med den børsnotert resiruleringskjempen Suez om levering av plastavfall inn til fabrikken. Quantafuel har en mer komplisert prosess. Får de til den og ruller ut flere fabrikker så har aksjen fortsatt bra oppsidepotensiale. Men det vil dra opp prising av Pryme også. Derfor foretrekker jeg den billigste av de to.

Hvis du foretrekker en litt mer likvid aksje som allerede er på børs og som fortsatt er under radaren til mange profesjonelle så se på Norske Skog. De vil få ut over en halv milliard i kontanter fra salg av CO2 kvoter og kompensasjonsordninger for CO2 per år med dagens rekordhøye kvotepris. Med en børsverdi på 2.7 milliarder, flere spennende grønne initiativer som skal på børs og stigende papirpriser i Usa og Asia så er aksjen i alle fall en doblingskandidat. Jeg vet at det høres kjedelig ut for mange tradere som har vært med på noen himmelferder i diverse aksjer den seneste tiden, men du risikerer i alle fall ikke å tape 50% på en dag.

Skrevet av Martin Mølsæter (forvalter av FIRST Generator og FIRST Global Focus) for Finansavisen februar 2021.