Som vi har skrevet om flere ganger tidligere har utsiktene for råvarer de neste årene sjelden sett lysere ut. Økt fokus på ESG, selskapsledelser som enda husker over 10 år med mørketid, samt investorer som vil ha utbytte og ikke vekst er med på å begrense utbygging av ny kapasitet. Samtidig gir politiske føringer om redistribusjon av inntekter til de som ikke har så mye og det grønne skiftet grobunn for en etterspørselsvekst de neste årene som ligger godt over hva vi har sett etter i årene etter finanskrisen.

En råvare som har hengt etter den siste tiden er olje. Det koster relativt mye å lagre olje så prisen blir mer et øyeblikksbilde av dagens tilbud og etterspørsel. Treg vaksinering og ny smittebølge i utviklingsland har bidratt til at oljeprisen ikke har fulgt med andre råvarer opp den siste tiden. Når smitten går ned utover sommeren vil flybensinetterspørsel gå kraftig opp, og de 6.5 milliarder av verdens befolkning med dårligst råd vil etter hvert øke sitt forbruk av petrokjemiske produkter som er laget av olje. De rikeste vil etter gjenåpning dreie forbruket sitt til tjenester som restaurantbesøk og reiser, mens de som ikke har så god råd, som det tross alt er flest av i verden, vil kjøpe mer fysiske produkter som er laget av råvarer, inkludert olje. Og 90% av verdens befolkning bruker hver ekstra krone de får tak i på konsum, mens de rikeste 10% i verden bruker kun 3 øre av hver ekstra krone. Store tiltakspakker til folk som ikke har så god råd har i stor grad blitt satt på konto i påvente av litt mindre usikre tider. Derfor står vi overfor en kraftig økning i etterspørselen etter råvarer, inkludert olje, over en lengre periode.

Mine favoritter er BW Energy og BW Offshore som begge er doblingskandidater så lenge oljeprisen holder seg på dagens nivå. For BW Offshore, hvor ca 30% av kursen er BW Energy aksjer, så vil annonsering av mer detaljer rundt endelige finansieringsavtaler for et stort nybyggsprosjekt som er sikret med 15 års leiekontrakt kunne drive kursen oppover. Det er nettopp frykten for en stor emisjon som har holdt igjen kursen. Selskapet har vært svært beskjeden med utbyttebetalinger og tilbakekjøp av aksjer så lenge de ikke visste hvordan finansiering av prosjektet skulle bli. Nå ser det ut som det blir svært lavt kontantutlegg for BW Offshore og emisjon er helt utelukket. En av grunnene er at infrastrukturfond blir med og skal eie 49%, og BW Offshore tar seg en heftig utbyggingsmargin for å styre byggeprosjektet.

For de som tror på økt oljepris på kort sikt, men av ulike grunner ikke ønsker å eie «brune» aksjer, kan man likevel få oljepriseksponering gjennom å kjøpe aksjer i selskaper som selger substitutter til oljebaserte produkter eller som har positiv eksponering mot økt CO2 kvotepris i Europa. Det siste året har CO2 kvoteprisen i Europa fulgt oljeprisen. Det er fordi prisen på flytende gass inn til storforbruker Asia gjerne er linket til oljepris. I Europa har flytende naturgass levert til Europa vært marginal prissetter av gass det siste året, og vi ser ikke noe endring på det i tiden fremover. Dermed gir økt oljepris en økt gasspris i Europa. Når gassprisen i Europa øker reduserer kraftselskapene elektrisitetsproduksjon fra gass og går heller over til kullkraft. Da må de kjøpe CO2 kvoter siden kull slipper ut mer CO2 enn gass. Resultatet er høyere CO2-kvotepris når gasspris og oljepris øker. SEB har beregnet at en oljepris på 75 dollar fatet etter sommeren, noe jeg også tror på, kan gi en kvotepris på 74 euro, mot dagens 45 euro, kun basert på denne sammenhengen. Skjer det vil selskaper som fokuserer på resirkulering av plast og karbonfangstselskaper fremstå som vinnere. Jeg har satset på Norske Skog, som selger overskuddskvoter av CO2, får CO2 kompensasjon fra norske myndigheter og har resirkuleringsanlegg i Europa som bruker lite energi. Det hjelper også at papirprisene vil stige kraftig i Europa etter sommeren etter betydelige nedstengninger av kapasitet og økt etterspørsel når samfunnet åpner opp igjen, slik vi ser nå i deler av Asia og USA hvor man allerede har åpnet opp.

Skrevet av Martin Mølsæter for Finansavisen april 2021.