Hopp til innhold
Nyhet

Høsten for døren – utfordringer i vente?

08.08.17

Juli var en positiv måned i de fleste markeder, støttet av gode makroøkonomiske nyheter, økt oljepris og sterke inntjeningstall for selskapene i 2. kvartal. Foreløpig har fokus på hva sentralbanker kan tenkes å gjøre utover høsten kommet i basksete. Historisk har høsten imidlertid vært en tid preget av svakere avkastning – tilfeldigheter eller noe man bør ta hensyn til?

Markedsutvikling

Oslo Børs steg hele 5 % i juli, blant annet som følge av rekyl i oljeprisutvikling. MSCI World steg med om lag 2 %, men en styrket NOK ga negativ avkastning målt i norske kroner. Kredittmarkedene utviklet seg også positivt i form av reduserte kredittpremier både internasjonalt og i Norge.

Høstdepresjon i aksjemarkedet?

Historisk har aksjemarkedet vist seg å gi bedre avkastning i halvåret fra 1. november til 1. mai enn 1. mai til 1. november. Tabellen under viser at første periode har gitt 10,3% mens perioden 1. mai til 1. november faktisk har gitt negativ avkastning – vel og merke målt som et aritmetisk gjennomsnitt. Vi kan samtidig se at det er stor forskjell på hvordan vi beregner gjennomsnitt. Ved å bruke median (midterste observasjon når observasjonene er sortert etter størrelse) ser vi at forskjellen er mye mindre. Når vi ser nærmere på de enkelte årene kommer det tydelig frem at alle de store markedsfallene har skjedd om høsten.

Kræsjet i 1998, IT boblen i 2001/02 og finanskrisen i 2008 utspilte seg i hovedsak gjennom høsten og er naturligvis viktigste forklaring på hvorfor halvåret 1. november – 1. mai historisk har gitt best avkastning i aksjemarkedet. Det er derfor viktigere å monitorere faktorene som påvirker sannsynligheten for de store nedturene enn kalenderen.

Makroøkonomisk utvikling

I hovedsak har makroøkonomiske nyheter vært positive gjennom juli. I sum er det imidlertid nå slik at de makroøkonomiske nyhetene kommer inn om lag som ventet, både i Norge og globalt (se graf under). Samtidig er det slik at den toneangivende PMI indikatoren (undersøkelse blant innkjøpssjefer i selskaper) for industrien indikerer god vekst i global industriproduksjon. Dette er igjen viktig for utviklingen i selskapenes inntjening.

For norsk økonomi er det mer av det samme – det vil si fortsatt bedring i makroøkonomiske nyheter men videre fall i boligpriser, hovedsakelig i Oslo-området. Vi tror fremdeles ikke boligprisfallet vil bli så dypt og bredt at det vil gi alvorlige økonomiske konsekvenser for Norge, f.eks ved at bankene skulle oppleve signifikant økte tap.

Selskapene er nå i stor grad ferdig med å rapportere inntjening for 2. kvartal. Internasjonalt har resultatene gjennomgående vært gode, og både i USA og EMU området er resultatene 5-6% bedre enn analytikernes forventninger. Også i Norge var resultatene bedre enn ventet på forhånd men enkelte store selskaper bidro mye til dette.

Strategi

Vi ser som nevnt lite på kalenderen når vi utformer vår markedsstrategi. Verdsettelse av aksjemarkedene samt langsiktig vurdering av konjunktursyklusen er våre bærebjelker i strategiutformingen.

Vi tror fortsatt et markert fall i økonomisk aktivitet i verden er et stykke unna og verdensøkonomien synes nå å vokse på linje med eller noe over langsiktig normal veksttakt. Aksjemarkedene er heller ikke faretruende høyt priset i våre øyne. Dette til tross for at vi er noe over langsiktig gjennomsnittsnivå for globale aksjer (se graf under).

Vi gjør heller ingen endringer i strategien inn i august. Dette innebærer en overvekt mot norske og europeiske aksjer (undervekt amerikanske aksjer). Oljeprisen har rekylert oppover og understøtter det norske markedet. Vi er fortsatt positive til oljeprisutviklingen i et lengre perspektiv og generelt til syklisk industri. Dette underbygger overvekt-posisjonen i Norge.

High yield kredittpremier er lavere enn normalt internasjonalt. Nordiske kredittpremier steg i juni, men kom klart ned igjen i løpet av juli. Vi opprettholder strategien med en viss overvekt mot det nordiske high markedet.