Hopp til innhold
Nyhet, Tema

Konsentrerte porteføljer

14.01.24

FIRST Fondene tilstreber å ha en relativt høy aktiv andel med konsentrerte porteføljer på normalt mellom 12 og 15 aksjer.

For mange forvaltere eier for mange aksjer – hvorfor?

  • Frykten for å skille seg ut er større enn å underperforme i flertall
  • Forskning viser at en optimal diversifisert portefølje inneholder 15 selskaper
  • Overdiversifisering utover 15 aksjer reduserer muligheten for meravkastning
  • En forvalter har et begrenset antall gode ideer
  • Med 12 – 15 aksjer vil hver aksje ha stor betydning for fondets avkastning

Effekten av å spre risikoen reduseres når du når en portefølje på 15 til 20 selskaper. Med 15 selskaper har du en eksponering på 7 % per selskap, mens en portefølje med 20 selskaper reduserer eksponeringen til 5 % per selskap. Fra et diversifiseringsperspektiv gir det derfor mening å ha rundt 15 forskjellige aksjer i porteføljen. *

Alternativt Investeringsfond (AIF) 

Et Alternativt Investeringsfond (AIF) har færre begrensninger og muliggjør mer konsentrerte porteføljer enn tradisjonelle UCITS. Formelt sett er begrensningene:

Et UCITS-fond må ha minimum 17 selskaper for å være fullinvestert (dvs. ha <5 % kontanter). De fleste fond har dog over 30 selskaper i sine porteføljer og  ingen har under 20. I FIRST Fondene praktiserer vi minimum 12 selskaper, FIRST Nordic Real Estate har i dag 12 (mandat 12-15), mens FIRST Veritas har 16 (mandat 12-18). I tillegg er FIRST Generator og FIRST Norway forvaltet som AIF-mandater med konsentrerte porteføljer.

«Ikke legg alle eggene i samme kurv» er et uttrykk som forenkler virkeligheten altfor mye. Om bred diversifisering sier Warren Buffett:

«Wide diversification is only required when investors do not understand what they are doing.»

Warren Buffett

Noen av fordelene konsentrerte porteføljer som AIF-struktur muliggjør er:

Spesielt i begrensede mandater (geografisk eller på sektor) vil kvalitetsforskjellene mellom de beste og de nest beste kunne blir veldig stor. Ved å eie for mange selskaper blir fondets samlede kvalitet/nøkkeltall utvannet og dårligere.

Selv om det ofte blir argumentert med at å spre investeringene minsker risikoen, vil jeg heller snu det rundt å si at ved å eie for mange selskaper vil også noen av disse ha selv ha for stor iboende risiko, slik at total risiko øker.

Antall selskaper alene er ikke en god indikator på diversifisering:

Innen eiendomssektoren vil for eksempel et selskap med 1 million kvadratmeter være mer diversifisert enn 5 selskaper med 100 000 kvadratmeter hver (forutsatt solid balanse, stabil ledelse og fornuftig spredning av porteføljen).

Et fond kan ha 17 riggselskaper i porteføljen og likevel være innenfor UCITS-regelverket, men dette betyr ikke nødvendigvis god diversifisering.

Konklusjonen er at de underliggende posisjonene uansett må analyseres, og det finnes ikke en fasit for det optimale antallet selskaper. Korrelasjonen mellom posisjonene øker ofte i dårlige tider, og flere selskaper gir ikke nødvendigvis diversifisering når det virkelig trengs. Jo flere selskaper i porteføljen, jo mindre tid har man til å gjøre en grundig analyse av hver enkelt.

Vi mener det er viktigere å analysere den reelle eksponeringen og diversifiseringen heller enn bare å telle antall selskaper. Det er fornuftig å ha et bevisst forhold til spredning av eksponeringen basert på faktorer som:

  • Sluttbrukere (privatpersoner, bedrifter, offentlig sektor)
  • Sluttprodukter (biler, boliger, mat, klær, underholdning, energi, teknologi, helse)
  • Forretningsmodeller (salg av nye produkter, gjentakende inntekter, kontraktslengde osv.)
  • Geografisk spredning (produksjon og konsum)
  • Selskapsprofil (prisstrategi, utbyttepolitikk, gjeldsgrad, trender, sykliske/defensive egenskaper)

Dersom selskapene ikke var børsnoterte, ville det vært naturlig å eie over 20 av dem? Sannsynligvis ikke, så hvorfor skulle det være annerledes på børsen?

En AIF-struktur muliggjør dermed en optimal kombinasjon av konsentrasjon og diversifisering. Fondene med AIF-mandat investerer kun i aksjer og unngår eksotiske instrumenter som opsjoner, swapper, konvertible obligasjoner, ETF-er og short-posisjoner.

 

*
DIVERSIFICATION AND THE REDUCTION OF DISPERSION: AN EMPIRICAL ANALYSIS
John L. Evans, Stephen H. Archer (1968)