For fem uker siden skrev jeg om «skamplettene» fra 4. kvartal 2018 som jeg trodde ville få stjernestatus gjennom 2019. Noen av disse har allerede begynt å skinne, blant annet Boliden og Elkem. Men Boliden har ikke steget mer enn spotprisene på råvarer siden nyttår så aksjen har enda mye å gå på og handles fortsatt på lave P/E 8 med nesten ingen netto gjeld. I Elkem er det også mye å gå på. Justert for 10% utbytte som kommer i april handles aksjen til en P/E på 8 med lav netto rentebærende gjeld. Så selv om disse aksjene har gått mye er de enda langt ifra å bli investoryndlinger. De fleste råvareaksjer er fortsatt sett på som skumle. Men sentimentet kan fort endre seg.

Jeg fikk meg mange lærepenger angående endring i investorsentiment som aksjeanalytiker i mer enn 10 år. Statoil var en av dem.

For endel år siden falt Statoil plutselig kraftig etter at de annonserte 3 forsinkede utbygginger på 3-6 måneder. I Norge visste vi om to av dem fra før så det var kun en som var ny. Annonseringen fra Statoil kom som et sjokk for internasjonale investorer som igjen var prissettere i aksjen. De sendte aksjekursen ned over 10%, noe som tilsvarte mer enn den totale verdien av de tre feltene i hele deres levetid. Nordmenn kjøpte med begge hender, blant annet på råd fra meg. Det viste seg å være helt feil. Utlendingene vant. Aksjen gikk fra å være vekstaksje i øynene til mange utenlandske forvaltere til å være en vanlig stabil verdi aksje. Fond som Fidelity Growth solgte alle sine Statoilaksjer for mer enn 1 milliard kroner. Da er det ikke lett å prøve å gå mot strømmen. Det tok mange år før Statoil ble repriset igjen.

Et eksempel på en aksje som er midt inne i en positiv reprising er DNO etter kjøpet av Faraoe Petroleum. Ikke bare fikk de kjøpt aktiva til langsiktig implisitt oljepris godt under dagens oljepris, men ledelsen har bidratt til å endrer investorsentimentet på aksjen. Over 50% av selskapets aktiva vil være i Norge og UK innen 2020. Da kommer nye investorer på banen. Selskapet «vasker» på en måte den enorme kontantstrømmen fra Kurdistan gjennom kjøpet. Det blir det tredje største oppstrømsoljeselskap notert i Europa og er per idag fortsatt priset langt under andre store oljeselskaper. Nye investorer kommer til og fremtidig lånefinansiering blir mye billigere.

En aksje som definitivt fortatt er i skammekroken med svært negativt investorsentiment er Seadrill. Aksjen er preget av fortatt nedsalg fra store aksjonærer som nærmest ble ufrivillige aksjonærer i restruktureringen sist sommer. Aksjen handles nå under 74 kroner, mens den på samme oljepris for tre måneder siden ble handlet over 160 kroner. Sammenlignbare selskaper som Transocean, Ensco og Rowan har steget 25-50% siden nyttår. Seadrill har falt nesten 10%. Transoceansjefen indikerte nylig betydelig økt aktivitet for offshore riggsektoren. Seismikkselskapet PGS, som er en ledende indikator på fremtidig riggetterspørsel, er opp 100% siden nyttår. Det utlyses rekordmange lisensrunder globalt i år. Aksjen handles til mye lavere implisitte riggverdier enn konkurrentene. Når konkurrentene stiger på grunn av høyere oljepris og lysere utsikter burde Seadrill med lavest prisede rigger og vesentlig høyere finansiell gearing stige mest. Iallefall ikke falle i kurs. Men aksjen er fortatt ikke investerbar i mange investorers øyne på grunn av den store gjelden. Jeg tror det kun er et tidsspørsmål før Seadrill er ute av skammekroken. Særlig hvis oljeprisen stabiliserer seg rundt 70 dollar, noe jeg tror vil skje relativt raskt.

Skrevet av Martin Mølsæter for Finansavisen 25.02.2019